Under bakken i Dumdalsgrottene

Vårin Bruvik under bakken i Dumdalsgrotten i Bøverdalen.
Vårin Bruvik under bakken i Dumdalsgrotten i Bøverdalen. Foto: Aleksander Myklebust

Har du vært i Dumdalsgrottene i Dumdalen nær Bøvertun i Jotunheimen? Det har Vårin Bruvik og hun deler gjerne hvordan en 13 år gammel ivrig turgåer opplevde denne turen under bakken.

Av Vårin Bruvik:

Dummdalsgrottene er 7-8 grotter i Dumdalen like sør for Bøvertun som ligger langs Rv. 55. I dalen er det frodig og et stort utvalg av blomster og planter. Dalen har også de to vannene, Dumtjønne og Svarttjønne, med helt krystalklart vann. Dumdalen er ganske liten og er veldig unik.

Vannet

Turen til Dumdalsgrotten starter ett stykke inn i Bøverdalen ca. en kilometer fra Bøvertun Skysstasjon langs rv. 55. Vi parkerer like ved åpningen av Dumdalen. Grottene ligger ikke så langt fra en sti som går oppover i dalen. Langs stien er det frodig og fint. Bare jeg går noen meter inn i grotten blir det skremmende mørkt. Vi skrur på lyktene og da kan vi se mye vann dryppe fra taket. Sprekkene i veggen gjør at det kommer litt dagslys inn. Selv om det er veldig fint vær i dag, hadde vi tatt på oss regntøy før vi gikk inn i

grotten. Nå skjønner jeg hvorfor. Det drypper vann fra vegger og tak og bunnen er gjørmete. Nederst i grotten er det ett lite vann med noen få fisker i. Vannet er veldig blankt så jeg har veldig lyst til å hoppe uti, men de grå fiskene stopper meg. Det er ikke så mørkt her nede. Utgangen til grotten er rett ved vannet så derfor kommer det en del dagslys inn. Sekkene har vi lagt igjen utenfor grotten så vi henter dem før vi går videre.

Fossen

Inngangen til neste grotte er bare noen titalls meter lengre borte. I det jeg stikker hodet inn i grotten hører jeg vann som plasker og slår mot stein. Det høres ut som en diger foss midt i grotten. Igjen blir det helt mørkt, så lommelyktene må på. Etter hvert som vi går innover i grotten blir lyden av vann bare sterkere og sterkere. Vi lyser videre og får se en ganske stor elv som ligner på en foss midt inni grotten. Elven heter Dumma. Dumma var nok mye større for 1000 år siden. Det er Dumma som har slitt på fjellet og har skapt grotten vi er inni nå. Det er nesten litt skummelt å gå nærme fossen. Det er ett stykke rett

ned før du kommer til elven som ligger å slår mot fjellveggen. Vi kommer etter hvert til et annet sted hvor det bråker enda mer. Vi skriker så høyt vi kan når vi skal si noe, men det er fortsatt vanskelig å høre hverandre. Grotten går videre langs elva. Det er noen steder vi må krabbe og vi må gå bøyd mye av tiden inni grotten. Når vi kommer ut har vi hvert under bakken en lang stund. Utgangen til grotten var ganske mye mindre enn det jeg hadde trodd, men etter litt åling og sliting så kommer jeg meg ut.

Spiralgrotten

Vi kommer til en stor grotte. åpningen er gedigen. Vann drypper ned i hodene våres i det vi går inn i grotten. Mørket kommer ikke så fort nå siden åpningen er så stor, men lykten må på etter en liten stund. Jeg blir ganske fascinert av disse grottene. Alle er så forskjellige, men på samme tid så like. Ikke så langt inn i grotten er det ett lite hull vi kan krabbe inn i. jeg krabber ikke inn, jeg syntes det ser litt skummelt ut. En av de som krabbet inn sier at han fikk et hint av klaustrofobisk følelse inni der. Nede ved bilen igjen tenker jeg inni meg at dette må ha vært den minst slitsomme turen jeg har vært på i Jotunheimen.

Skrevet av Gunhild Lundblad 11. november 2016