Over Romsdalseggen i grisevær

Foto: Thea Mathisen

I september arrangerte DNT Ung Oslo tur til Romsdalseggen. Vi har hørt at utsikten på denne fjellturen skal være flott, men turdeltakerne er fremdeles noe uvitende om akkurat dét. 

Tekst:

Thea Mathisen, turleder

Kan man ha det bra på tur, selv i skikkelig møkkavær? Akkurat det skulle vi få teste ut denne langhelgen i Møre og Romsdal. 

8 deltagere og 2 turledere møttes torsdag kveld på Åndalsnes togstasjon. Videre bar ferden til byens (jepp, Åndalsnes har bystatus) camping hvor vi ble innkvartert i hytter. En til gutta, og en til jentene. Etter taco og gode samtaler bar det etterhvert i sengs. Neste dag skulle selveste Romsdalseggen forseres.

Vi våknet fredag morgen til et noe labert turvær. Yr.no hadde dessverre fått rett i sine spådommer. Skydekket lå lavt og regnet høljet. Som turledere ble Mari og jeg smått bekymret for dagens planer da vi tittet ut av vinduet denne fredags morgenen. 7-8 timer ute i regn, vind, tåke  og 5 grader er ikke akkurat ideelt. Men bekymringene våre skulle vise seg å være forgjeves. Ikke fordi været lettet, for det gjorde det ikke, men fordi det viste seg at vi hadde med oss tidenes mest positive gjeng på tur.

Praten og ikke minst latteren satt løst hele eggen over. “Tenk så fint det er her i go’vær, a!”, var en setning som stadig gikk igjen. Jepp, tenk så fint. Vi var i allefall alle enige om at hit skulle vi definitivt tilbake - i godt vær med en smule bedre sikt enn vi hadde denne dagen...

Tenk så fint det er her i go'vær, a!
Tenk så fint det er her i go'vær, a! Foto: Thea Mathisen
Foto: Thea Mathisen
Foto: Thea Mathisen

På veien ned fra fjellet var alle skjønt enige om at det var helt greit at vi ikke sov i telt denne helgen. Det skulle virkelig bli godt med en varm dusj etter 8 timer i grisevær. Kvelden ble brukt til slikt som hører med: Tørking av klær og sko, matlaging, evaluering av dagens tur, skravling, kort og generell hygge. Alle var, utrolig nok, enige i at det hadde vært en fantastisk dag!

Dag 2: Har mannen falt?

Lørdagen våknet vi til et noe mer optimistisk vær. Vi kunne såvidt skimte fjelltoppene rundt oss, og det regnet ikke fullt så krafitg. Rene sommerdagen sammenlignet med gårsdagen, der, altså. 

Kvelden før hadde vi diskutert dagens rute. Planen var å kjøre opp Trollstigen, for så å ta for oss én eller flere av toppene oppe på platået der. Et av alternativene var å besøke Mannen, og alle nettavisers overskrifter gjorde valget enkelt. Mannen måtte besøkes før den faller ned!

Også denne dagen ble preget av mye regn, vind og tåke. Men også spenning over å oppsøke det rasfarlige fjellpartiet. Vi møtte på en gjeng karer som kalte seg Norges Steinrulleforening, som seg hør og bør skulle ut til Mannen for å sørge for at de nødvendige grep ble tatt for å bli ferdige med dette raset en gang for alle. Dessverre snudde de underveis, så det er vel derfor Mannen fortsatt står den dag i dag. 

Vi snudde derimot ikke. Deltakerene lærte seg viktigheten av å ta vare på seg selv, og sørge for å holde seg mest mulig tørr og varm. Et stopp på 5 minutter var nok til å bli kald i dette været. Lunsj ble inntatt i vindsekker begge dager - helt uunnværlig på dager som dette i fjellheimen. 

Lunsj i vindsekker.
Lunsj i vindsekker. Foto: Thea Mathisen
Blide deltakere over Åndalsnes.
Blide deltakere over Åndalsnes. Foto: Thea Mathisen

Skrevet av Siri Bjørklund 1. oktober 2015